Vintage Omega De Ville: Hva du bør velge og styre unna

En vintage Omega De Ville er en kompakt dressklokke som bør velges ut fra urskive, kassegeometri og korrekt tilpasset urverk, ikke blank overflate.

Live nå

En vintage Omega De Ville er ikke én fast design. Fra 1958 til 1997 omfattet navnet runde, firkantede, puteformede og tonneauformede dressklokker, med manuelt opptrekk, automatikk og senere utførelser for kvinner. Modellene som omtales her, kommer best til sin rett som formelle klokker, med nøkterne urskiver, kompakte urkasser og proporsjoner som ligger pent på håndleddet uten å dominere.

Referanse 166.033 er det tryggeste utgangspunktet sammenlignet med de mer stiliserte alternativene. Den 34 mm store stålkassen, sølvfargede sunburst-urskiven og det automatiske kaliber 565 gjør modellen enklere å bære og vurdere enn en belagt putekasse eller en liten, firkantet klokke. Hvis geometrisk design veier tyngre enn allsidighet, kombinerer referanse 161.022 en 30 mm firkantet stålkasse med det slanke automatiske kaliber 711.

Samlerguide til Omega

Kjent produksjonsperiode

1958-1997

Registrerte kassestørrelser

21 mm, 30 mm, 32 mm og 34 mm

Registrerte kasseformer

Rund, firkantet, puteformet og tonneauformet

Registrerte kassematerialer

Rustfritt stål og kasser med 20 mikron gullbelegg og bakside i rustfritt stål

Registrerte typer urverk	Manuelt opptrekk og automatikk
Registrerte navngitte kalibre	565, 625, 711 og 1002
Registrerte utførelser på urskiven	Sølvfarget sunburst, vertikalt børstet sølv, vertikalt børstet champagne og satengpreget gull

Modellutvalget

Runde stålklokker danner grunnstammen i serien, men forteller ikke hele historien. Referanse 166.033 er en automatisk modell fra 1969 med kaliber 565, mens referanse 161.022 er en firkantet automatisk modell fra 1968 med kaliber 711. Referanse 111.0133 går i en annen retning, med putekasse fra 1975, manuelt kaliber 625 og 20 mikron gullbelegg over en bakside i rustfritt stål.

Velg først og fremst etter urkassen, deretter etter urverket. En rund De Ville på 34 mm har klassiske proporsjoner for en dressklokke, mens en firkantet kasse på 30 mm virker bredere på håndleddet enn målet alene antyder. Putekassen på 32 mm ligger mellom disse, men slitasje i belegget blir et varig spørsmål om tilstand. Mellom to like velbevarte eksemplarer er stål det mest tilgivende valget.

De Ville for kvinner trekker størrelsen videre ned. Referanse 595.0097.2 er en 21 mm gullbelagt klokke fra 1990-tallet, med satengpreget gullurskive og krone med cabochon. Den fungerer først som smykke og deretter som en klokke prioritert for lesbarhet. Det skillet er viktig, fordi markedet for denne ikke sammenfaller direkte med de større automatiske stålmodellene.

Vanlige fallgruver

Den mest kostbare feilen er en omlakkert urskive. Sunburst-børsting, vertikalt børstede flater og trykte romertall er ulike fabrikkuttrykk i modellserien. En generell omlakkering kan derfor viske ut særpreget som skiller én De Ville fra en annen. En original servicedel er noe annet enn en omlakkert skive, men den er fortsatt en erstatning og skal beskrives som det.

Gullbelegg slites først på utsatte kanter, særlig ved horn og kassehjørner, og ingen mekanisk service kan legge tilbake mikronene som mangler. Polering forsterker problemet ved å runde av kantene på putekasser, firkantede hjørner og overgangene i tonneauformede kasser. På stål er skarpe linjer viktigere enn speilblank glans. Et lokalt merke på urskiven, som flekken mellom klokken 10 og 11 på en referanse 166.033, er å foretrekke fremfor en jevnt omlakkert flate når den opprinnelige trykken er bevart.

Urverket må også identifiseres nøyaktig. De kjente automatiske alternativene omfatter kaliber 565, 711 og 1002, mens kaliber 625 har manuelt opptrekk. Et urverk fra en annen De Ville er ikke nødvendigvis korrekt for kassen, og feil kombinasjon av kasse og urverk gjør klokken sammensatt. Uten datert dokumentasjon er servicehistorikken ukjent, uansett hvor godt klokken går under en kort kontroll.

Datering av denne klokken

Serienummerintervall / kaliber	År	Notat
16000000	1958	omtrentlig, ±1-3 år
18000000	1961	omtrentlig, ±1-3 år
20000000	1963	omtrentlig, ±1-3 år
24000000	1966	omtrentlig, ±1-3 år
28000000	1969	omtrentlig, ±1-3 år
31000000	1970	omtrentlig, ±1-3 år
39000000	1975	omtrentlig, ±1-3 år
44000000	1980	omtrentlig, ±1-3 år
50000000	1990	omtrentlig, ±1-3 år
54000000	1995	omtrentlig, ±1-3 år
56000000	1996	omtrentlig, ±1-3 år

Dateringsdataene kommer fra våre dekodingstabeller; se på årstallene som tilnærmede.

Dekod serienummeret ditt med vårt gratis oppslagsverktøy

Hva du bør sjekke før du kjøper

Dial treatment and printing: Referanse 166.033 skal ha en sølvfarget sunburst-overflate, mens 161.022 har en sølvfarget sunburst-urskive med trykte romertall. Flat maling, manglende børsting eller unaturlig ensartet trykk tyder på en omlakkert urskive.
Case shape and edge definition: Firkantede, puteformede og tonneauformede De Ville-kasser er avhengige av tydelige hjørner og overganger. Myke kanter tyder på polering, mens tap av belegg på referanse 111.0133 er mest alvorlig ved hornene og kassehjørnene.
Movement and reference pairing: Kontroller at oppgitt kaliber samsvarer med kjent utførelse: 565 for 166.033, 711 for 161.022, 625 for 111.0133 og 1002 for 166.051. Et ekte Omega-urverk med feil kobling kan gjøre klokken til en frankenklokke eller en sammensatt klokke.
Crown and replacement status: Krone med cabochon er registrert på referanse 111.0133 og 595.0097.2, men originalitet kan ikke tas for gitt fordi kroner er slitedeler. En tidsriktig erstatningskrone er ikke klokkens opprinnelige krone.