Referanseguide til Omega De Ville 111.0107

Referanse 111.0107 rommer større variasjon enn det enkle uttrykket først antyder. En stålklokke fra 1973 kombinerer en urkasse på 34 mm, sølvfarget urskive, applikerte stavindekser med svarte innlegg og slanke, svarte visere. Gullbelagte eksemplarer fra 1971, 1973 og 1979 har urkasser på 33 mm og baklokk i rustfritt stål, mens de champagnefargede urskivene kan ha applikerte eller trykte stavindekser.

Til jevnlig bruk er stålutgaven et enklere valg enn en gullbelagt urkasse med slitte hornkanter. Overflaten tåler vanlige merker uten at et annet metall kommer til syne, og den ekstra millimeteren gir urskiven litt mer nærvær. Den gullbelagte utgaven er særlig tiltalende når den vertikale børstingen fortsatt er tydelig og belegget er intakt. Vanlig service kan ikke erstatte reelt tap av overflatemateriale uten at urkassen samtidig bearbeides vesentlig.

Urskiven veier tyngst på denne De Ville-modellen. En ren sølvfarget overflate eller en jevnt børstet champagnefinish er mer attraktiv enn en skarpere urkasse kombinert med en omlakkert urskive. En slik fornyelse endrer trykk, tekstur og samspillet mellom indekser og visere. Står valget mellom en lett slitt urkasse med bevart urskive og en polert urkasse med fornyet trykk, bør den bevarte urskiven få forrang.

Kaliberet endrer ikke denne rangeringen. Både det manuelt opptrekkbare kaliber 620 og kaliber 625 hører hjemme i det kjente referansebildet, og eksemplarer finnes gjennom perioden 1971-1979. Urverket skal underbygge klokkens helhet, ikke bære vurderingen alene. Sammenheng mellom materiale i urkassen, urskivens detaljer og kaliber betyr mer enn å velge 620 fremfor 625 isolert.

Tap av gullbelegg er det første du bør ta høyde for på en gullbelagt 111.0107, særlig langs hornkantene og andre utsatte hjørner. Hard polering forsterker problemet ved å runde av kantene, og den samme behandlingen kan også svekke den opprinnelige geometrien på en urkasse i stål. De gullbelagte eksemplarene vi har håndtert, har baklokk i rustfritt stål. Et baklokk som er gullfarget over hele flaten, bør derfor sammenlignes ekstra nøye før helheten vurderes som riktig.

Urskiven utgjør den største kostnadsrisikoen. Ujevn vertikal børsting, utydelig De Ville-skrift eller trykk som ikke stemmer med de applikerte detaljene, kan tyde på omlakkering. En ekte serviceurskive er en fabrikklevert reservedel og skal ikke omtales som opprinnelig for klokken. Franken-kombinasjoner krever samme varsomhet. Riktig kaliber oppveier ikke en urskive, urkasse og et urverk satt sammen fra klokker som aldri ble levert sammen. Uten dokumentasjon er servicehistorikken ukjent.