Omega Genève 166.0163, hva du bør velge og styre unna

Referanse 166.0163 finnes med urkasse i rustfritt stål og med gullbelagt urkasse kombinert med baklokk i rustfritt stål. De belagte variantene omfatter urkasser med 20 mikron belegg, mens eksemplarene vi har målt, er 34 mm eller 35 mm uten krone. Forskjellen innebærer ikke en egen modellvariant. Stål er likevel enklere å eie over tid, fordi nedslitt gullbelegg ikke kan gjenskapes ved vanlig service. Mot en gullfarget urskive med flekker er en ren, sølvfarget solstråleskive i stål det sterkere valget.

Kvaliteten ligger først og fremst i urskiven, deretter i kassematerialet og hvor godt den opprinnelige geometrien er bevart. Rene, sølvfargede solstråleskiver med skarp skrift skiller seg tydelig fra eksemplarer med omfattende flekker, misfarging eller fuktskader. På gullbelagte klokker gir synlig grunnmetall ved hornene et varig trekk, selv om kaliber 1012 går godt. En omlakkert urskive trekker mer ned enn alle små merker på viserne til sammen, mens jevnt aldret lysmasse er mindre alvorlig enn skadet skrift.

Med 34 mm eller 35 mm uten krone sitter 166.0163 som en kompakt dressklokke, ikke som en moderne sportsklokke for alle formål. Applikerte timemarkører og sorte innlegg gjør den sølvfargede solstråleskiven lett å lese, mens stavviserne bevarer et smalt og elegant uttrykk. Modellen fungerer godt under en skjortemansjett og belønner deg som trives med tidstypiske proporsjoner. Urkassen trenger ikke større dimensjoner, fordi den radiale finishen skaper liv når lyset flytter seg over urskiven.

Den gullbelagte varianten har et varmere uttrykk, særlig med gullfargede detaljer, men gjennomslitt belegg er ofte mer synlig på håndleddet enn på et rett forfra-bilde. Rustfritt stål virker mer dempet og er mindre utsatt for varig tap av overflate. Med like gode urskiver er stål den enkleste brukte Omega Genève 166.0163 å bære regelmessig. Står valget mellom et rent gullbelagt eksemplar og et misfarget eksemplar i stål, bør urskiven likevel avgjøre.

Kraftige flekker på urskiven er den mest kostbare gjengangeren. Misfarging kan bre seg over en gullfarget solstråleflate selv om den trykte teksten fortsatt er leselig, og dette er skade, ikke patina. Visere kan oksidere, lysmasse kan eldes ujevnt, og gullbelagte urkasser kan slites gjennom rundt hornene. Ingen av disse svakhetene bør overses fordi urkassen er polert eller glasset er blankt og nylig erstattet.

For hard polering runder av kantene på hornene og visker ut urkassens form. På gullbelagte eksemplarer kan den også fremskynde eksponeringen av metallet under. En omlakkert urskive må skilles fra en ekte serviceskive, mens en frankenklokke kombinerer deler som ikke forlot fabrikken sammen. Gangeverdier for kaliber 1012 på en tidtaker dokumenterer verken servicehistorikk eller at komponentene hører sammen. Uten kvitteringer er servicehistorikken ukjent, og det er ikke grunnlag for mer vidtrekkende påstander.