Omega De Ville 111.0139, en referanseguide for samlere

Med en diameter på 32 mm uten krone bæres 111.0139 som en liten dressklokke, ikke som en nedskalert moderne sportsklokke. Den puteformede urkassen gir urskiven en bredere innramming enn en rund kasse med samme diameter. Svarte visere og indekser gir tydelig kontrast mot sølvfargede, hvit-sølvfargede og champagnefargede flater. Dette er en klokke som hører hjemme under mansjetten og kler en smal rem. Ønsker du moderne visuell tyngde på håndleddet, er dette neppe riktig referanse.

Kaliber 625 trekkes opp manuelt, og eierskapet innebærer derfor en jevnlig kontakt med klokken som en automatisk De Ville ikke krever. Referansens kvaliteter ligger i proporsjonene og strukturen i urskiven, ikke i tekniske komplikasjoner. Servicehistorikken er ukjent dersom dokumentasjon ikke følger den aktuelle klokken. Et akseptabelt resultat på tidsmåleren forteller heller ikke når urverket sist ble demontert, renset og smurt.

Urskiven står for den største delen av samlerverdien. En ren, vertikalt børstet sølvfarget urskive med intakt svart trykk vurderes klart høyere enn en hvit-sølvfarget skive med utbredte flekker, selv når begge fortsatt er lette å lese. På den gullbelagte utgaven må den champagnefargede overflaten og de trykte romertallene veies mot slitasje i belegget. Synlig grunnmetall ved hornene kan ikke tilbakeføres gjennom vanlig service.

Mellom en skarp stålkasse med skadet urskive og en noe mykere urkasse med ren og troverdig urskive vil den beste skiven som regel være det sterkeste valget. Unntaket er en urkasse som er polert så hardt at putegeometrien har blitt avrundet. Tapte børstede og polerte flater kan ikke gjenskapes uten å fjerne enda mer metall. Når urskivene ellers er sammenlignbare, er stål et tryggere eiervalg enn gullbelegg.

Utbredte flekker på urskiven er den mest alvorlige kjente feilen. Når merkene bryter opp hele overflaten, bør de omtales som skade, ikke patina. Omlakkering kan fjerne den vertikale børstingen eller endre de trykte indeksene og romertallene. Et slikt tap betyr mer enn lett bruksslitasje på urkassen. De svarte viserne kan også vise oksidasjon, overflatealdring eller støv under forstørrelse.

Urkassene svekkes på ulike måter avhengig av materialet. Gullbelegget slites først gjennom på utsatte kanter og horn, mens gjentatt polering gjør puteformen mykere og visker ut skillet mellom børstede og polerte flater. En byttet krone eller en blanding av deler kan skape en frankenklokke selv om alle komponentene er ekte Omega. Et urverk satt sammen med urkassen fra en annen klokke gir et såkalt «married» eksemplar. Uten servicedokumentasjon bør du ikke anta noen bestemt servicedato.