Omega Genève 162.0010, puteformet eleganse fra tidlig 1970-tall

Referanse 162.0010 skiller seg først etter materiale i urkassen, deretter etter urskive. Utgaver i rustfritt stål finnes med blå eller sølvfarget solstrålefinish. Den gullbelagte urkassen er kombinert med champagnefarget solstrålefinish og applikerte gullfargede timemarkører med sorte innlegg. Den blå stålutgaven har applikerte sølvfargede markører, mens sølvskiven har applikerte sorte markører.

Den blå stålvarianten viser referansen fra sin sterkeste side. Stålet bevarer den puteformede urkassens skarpe uttrykk, unngår den varige risikoen for slitasje i belegget og gir størst fargekontrast i solstrålefinishen. Står valget mellom en ren blå stålutgave, en flekkete sølvskive og en polert gullbelagt urkasse på samme nivå, er den blå stålklokken det klare valget.

Verdien ligger først og fremst i urskiven, deretter i hvor tydelig puteformen er bevart. En ren solstrålefinish er ettertraktet fordi flekker ikke kan fjernes ved service, mens en omlakkert skive erstatter fabrikkens overflate helt. Caliber 565 går igjen i eksemplarene vi har håndtert, og bekrefter derfor helheten uten å skille én skivevariant fra en annen.

Med en bredde på 31 mm eller 32 mm uten krone bærer 162.0010 mindre enn den kvadratiske silhuetten først antyder. Den puteformede urkassen fordeler det visuelle volumet mot fire hjørner og får dermed mer nærvær enn en rund klokke med samme oppgitte bredde, uten at den oppleves som stor.

De applikerte stavmarkørene gjør de blå, sølvfargede og champagnefargede urskivene lettleste når solstrålefinishen skifter med lyset. Proporsjonene passer godt under en skjortemansjett, men den geometriske urkassen uttrykker 1970-tallet langt tydeligere enn en tradisjonell rund Genève. Forventer du moderne dekning av håndleddet, vil referansen føles kompakt. Søker du derimot et lite automatisk ur med en særpreget periodeform, er nettopp denne kompaktheten en vesentlig del av karakteren.

Skader på urskiven er den mest kostbare svakheten. Sølvfargede skiver med solstrålefinish kan ha tydelige flekker og misfarging. Oppussing erstatter den opprinnelige metalliske overflaten med en omlakkert skive, noe som svekker helheten mer enn kostnaden ved vanlig mekanisk service. En ekte serviceskive er noe annet enn en omlakkert skive, men ingen av dem bør omtales som klokkens opprinnelige urskive.

Gullbelagte urkasser har en annen varig utfordring. Når laget på 20 mikron er slitt gjennom ved hjørnene eller hornene, kan ordinær service ikke føre det tilbake. Gjentatt polering myker dessuten opp den kvadratiske puteprofilen og runder av overgangene i urkassen. På stål er vanlige bruksmerker å foretrekke fremfor utflytende kanter, fordi den opprinnelige geometrien fortsatt er tydelig.

Caliber 565 bør vurderes ut fra nåværende funksjon og dokumentert arbeid, ikke en udokumentert påstand om service. Servicehistorikken er ukjent dersom papirer ikke underbygger den, og da er det klokt å unngå antakelser. Mellom et ståleksemplar med ren urskive og tydelige kasselinjer, og en blankere klokke med flekker eller avrundede kanter, er førstnevnte det bedre valget.