Omega Seamaster 166.067: Dette bør du vite før kjøp

Velg Omega Seamaster 166.067 for en ærlig sølvfarget urskive, en tydelig tonneau-formet urkasse og korrekt automatisk Caliber 565, ikke for blankest mulig overflate.

Vi auksjonerer bort mer enn 100 vintage-klokker hver uke.

Bli først til å vite om nye Omega 166.067 – og få varsel før auksjonen avsluttes.

Se 60 live Omega-auksjoner

Referanse 166.067 hører til en kort Seamaster-periode fra 1969 til 1972, da Omega kombinerte en tonneau-formet urkasse i rustfritt stål med automatisk Caliber 565. Datovinduet har ramme, timemarkørene er applikerte staver med mørke innlegg, og den sølvfargede urskiven gir klokken mer nærvær på håndleddet enn størrelsen på 35 til 36 mm skulle tilsi.

Se etter en ærlig sølvfarget urskive med solslipt eller stjernestøvaktig struktur, harmoniske visere og klart definerte linjer i urkassen. Aldringen spenner fra lett slitasje til jevn mattering og enkelte flekker nær de øvre markørene. Betegnelsen på skiven betyr derfor mindre enn hvor skaden sitter og hvor omfattende den er. Mellom en blankt omlakkert skive og en jevnt aldret originalskive er sistnevnte det bedre valget.

Samlerguide til Omega

Merke

Omega

Modell

Seamaster

Referanse

166.067

Kjente produksjonsår

1969-1972

Materiale i urkassen	Rustfritt stål
Størrelse på urkassen	35-36 mm uten krone
Urverk	Automatisk Omega Caliber 565
Antall juveler	24
Varianter av urskiven	Sølvfarget solslipt eller sølvfarget stjernestøvstruktur
Detaljer på urskiven	Applikerte, fasetterte stavmarkører med mørke innlegg og innrammet datovindu

Modellens variasjoner

166.067 handler mindre om et mylder av underreferanser enn om ulike overflater på urskiven og graden av bevaring. Sølvfargede, solslipte skiver fanger lyset i brede stråler, mens variantene med stjernestøvstruktur har et fint spill eller en lett frostet tekstur. Begge har applikerte, fasetterte stavmarkører med mørke innlegg og et innrammet datovindu. Ingen av overflatene fortjener automatisk et pristillegg. Jevn tekstur kan være tiltalende aldring, mens tydelige flekker ved de øvre timemarkørene er skade og bør vurderes deretter.

Urkassen måler 35 til 36 mm uten krone. Forskjellen på én millimeter kan like gjerne skyldes målemetode som en reell variasjon, og materialet dokumenterer ikke separate kassetyper. Den tonneau-formede profilen i stål er konstant. På eksemplarene vi har håndtert, er også Caliber 565 med 24 juveler gjennomgående. Et annet urverk er derfor det tydeligste varselsignalet om at deler kan være satt sammen i ettertid.

Hvor verdien ligger

Det største skillet i verdi går mellom en ærlig urskive og en omlakkert skive. Deretter kommer hvor godt geometrien i den tonneau-formede urkassen er bevart. Solslipingen skal fortsatt reagere retningsbestemt på lys, mens en skive med stjernestøvstruktur bør fremstå som fin og sammenhengende, ikke som tilfeldig fuktskade. Applikerte markører, mørke innlegg og det innrammede datovinduet skal danne en helhet. En serviceskive kan være en ekte Omega-del, men er fortsatt en erstatning og bør ikke fremstilles som skiven klokken forlot produksjonen med.

Skarpe linjer i urkassen har høyere verdi fordi gjentatt polering raskt runder av overgangene i tonneau-formen. En beads-of-rice-lenke kan fullføre periodeuttrykket, men verdien avhenger av passform og strekk, ikke bare av typen lenke. Riper i overflaten er mindre alvorlige enn avrundede kanter, flekker på urskiven eller visere som ikke harmonerer. Servicehistorikken er ofte ukjent, og uten kvitteringer kan urverkets utseende ikke fortelle når det sist ble vedlikeholdt.

Vanlige svakheter

Skader på urskiven er den mest kostbare svakheten. Sølvfargede overflater kan bli jevnt matte, få isolerte flekker eller miste den opprinnelige finishen under en omlakkering. Samtidig kan viserne ha utviklet en aldring som ikke lenger passer med markørene. Urkassen slites på en annen måte. Polering myker opp tonneau-formen, og bruk kan viske ut de definerte linjene som gir referansen dens særpreg. Strekk i lenken er et eget problem, særlig når en beads-of-rice-lenke henger løst eller endeleddene ikke lenger sitter harmonisk mot urkassen.

Bytte av urverk gir den mest alvorlige risikoen for en frankenklokke. Referanse 166.067 er i materialet konsekvent knyttet til automatisk Caliber 565 med 24 juveler, så et annet kaliber krever en forklaring kildene ikke kan gi. Serienummeret kan støtte en omtrentlig periode, men beviser ikke at urkasse, urskive og urverk forlot fabrikken sammen. Riktig prioritering er derfor først urskiven, deretter geometrien i urkassen og til slutt den mekaniske tilstanden.

Datering av denne klokken

Serienummerintervall / kaliber	År	Notat
28000000	1969	omtrentlig, ±1-3 år
31000000	1970	omtrentlig, ±1-3 år
32000000	1971	omtrentlig, ±1-3 år
33000000	1972	omtrentlig, ±1-3 år

Dateringsdataene kommer fra våre dekodingstabeller; se på årstallene som tilnærmede.

Dekod serienummeret ditt med vårt gratis oppslagsverktøy

Hva du bør sjekke før du kjøper

Dial layout and surface: En helhetlig urskive for 166.067 kombinerer sølvfarget solsliping eller en fin stjernestøvstruktur med applikerte, fasetterte stavmarkører, mørke innlegg og innrammet datovindu. Tilfeldige flekker er skade, ikke tegn på en egen skivevariant.
Hands and dial relationship: Viserne bør ha en troverdig aldring sammen med de applikerte markørene og eventuelt bevart lysmasse. Patinerte visere mot en klinisk fornyet skive, eller ferske visere over en sterkt frostet overflate, kan tyde på reservedeler eller omlakkering.
Case geometry: Urkassen i rustfritt stål bør beholde en tydelig tonneau-form og klart definerte overganger. Myke kanter og utviskede linjer avslører polering, mens mål utenfor det kjente spennet på 35 til 36 mm krever ekstra varsomhet.
Movement specification: Urverket skal være automatisk Omega Caliber 565 med 24 juveler. Et annet kaliber støttes ikke av eksemplarene vi har håndtert, og åpner for at klokken er satt sammen av deler eller at urverket senere er paret med urkassen.
Serial and period fit: Serienummeret bør plassere urverket omtrent innenfor referansens periode fra 1969 til 1972, med ett til tre års usikkerhet. Et tidsmessig samsvar styrker helhetsinntrykket, men beviser ikke at komponentene forlot produksjonen sammen.
Caseback and crown limits: Det tilgjengelige materialet fastslår ikke én endelig utforming av krone eller baklokk for denne referansen. Uten dokumentasjon bør slike deler bare omtales som tidsriktige når dette støttes uavhengig, og aldri uten videre antas å være originale.