Referanseguide til Omega 166.026 Seamaster Cosmic

Omega 166.026 er en 35 mm Seamaster Cosmic som bør velges med en ren, tidsriktig urskive, et helhetlig automatisk urverk og en skarp monocoque-urkasse.

Vi auksjonerer bort mer enn 100 vintage-klokker hver uke.

Bli først til å vite om nye Omega 166.026 – og få varsel før auksjonen avsluttes.

Se 60 live Omega-auksjoner

Omega 166.026 hører til Seamaster Cosmics formskifte sent på 1960-tallet, fra tradisjonelle runde klokker til en tonneauformet monocoque-urkasse. Kjente eksemplarer strekker seg fra 1967 til 1970, med de automatiske kalibrene 562 og 565. Det beste valget er klokken med den sterkeste urskiven og den minst avrundede urkassen, ikke den blankeste poleringen.

Med 35 mm bredde uten krone er referansen kompakt etter dagens mål, men den integrerte urkassen gir større visuell bredde enn en tradisjonell rund klokke med samme oppgitte diameter. Rustfritt stål er et tryggere valg enn gullbelagt stål, fordi gjennomslitt belegg ikke kan tilbakeføres ved vanlig service. Sølvfargede urskiver med solslipt, vertikalt børstet eller trådkorspreget utførelse er kjent, så urskivetypen alene avgjør ikke ektheten.

Samlerguide til Omega

Merke

Omega

Modell

Seamaster Cosmic

Referanse

166.026

Kjente produksjonsår

1967-1970

Urkassens bredde	35 mm uten kronen
Urkassekonstruksjon	Monocoque
Kjente urkassematerialer	Rustfritt stål og gullbelagt rustfritt stål
Kjente urverk	Automatiske kalibre 562 og 565
Kjente urskiveutførelser	Sølvfarget solslipt, sølvfarget vertikalt børstet og sølvfarget solslipt med trådkors

Hva den ble konstruert for

166.026 gjorde Seamaster Cosmic til en praktisk automatisk klokke med et tydelig formspråk fra slutten av 1960-tallet. Monocoque-konstruksjonen har ingen vanlig, avtakbar bakside, mens de integrerte hornene fører tonneauformen direkte videre mot remmen. Denne arkitekturen er selve kjernen i referansen, ikke bare en kosmetisk variant.

Automatiske kalibre 562 og 565 forekommer i klokker med denne referansen, og datovinduet inngår i urskivens utforming. Servicehistorikken til det enkelte urverket er ukjent uten dokumentasjon, og en klokke som går, kan ikke omtales som overhalt bare ut fra funksjonen. Urverkets tilstand er viktig, men oppveier ikke en omlakkert urskive eller en urkasse som er polert til de opprinnelige linjene har mistet skarpheten.

Hvor verdien ligger

Urskiven skaper de største forskjellene i verdi. En ren sølvfarget solslipt urskive eller trådkorsskive med helhetlige, applikerte indekser rangerer foran en blankere, omlakkert skive. Lokal oksidering rundt datovinduet og spredte flekker bør trekke vurderingen ned. En fabrikklevert serviceskive er ekte, men utskiftet, og må ikke beskrives som en urørt originalskive.

Stål er den mest ukompliserte varianten å eie. Gullbelagt stål kan fremstå skarpere på bilder, men slitasje langs hornkantene avdekker grunnmetallet, og vanlig service kan ikke reversere dette. Mellom et polert, gullbelagt eksemplar og en stålklokke med lett, jevn aldring på urskiven er stålklokken normalt det bedre valget, med mindre den belagte urkassen fortsatt er skarp og urskiven klart bedre.

Vanlige problemer

Skader på urskiven koster mest. Oksidering samler seg ofte rundt datovinduet, mens fuktflekker kan bryte opp den sølvfargede overflaten andre steder. Omlakkering fjerner alderssporene, men også fabrikkens finish, og et trådkors som er lagt til under arbeidet, tilsvarer ikke en tidsriktig trådkorsskive. Av feilene som kan sees før urkassen åpnes, bør urskiven veie tyngst.

Urkasser mister definisjon gjennom polering. Overgangene ved de integrerte hornene blir myke, tonneauformen rundes av, og belagte eksemplarer kan få varig gjennomslitasje på utsatte kanter. En erstatningskrone kan være funksjonell uten å være original, mens et sammensatt urverk eller en såkalt frankenklokke kan bestå av ekte Omega-deler som ikke forlot fabrikken sammen.

Monocoque-urkassen krever kyndig tilgang fordi den ikke har en vanlig, avtakbar bakside. Riper eller deformasjon rundt tilgangspunktene vitner om tidligere håndtering, og kosmetisk polering kan skjule sporene samtidig som linjene svekkes ytterligere. Uten dokumentasjon er servicehistorikken ukjent, og vurderingen bør ikke gå lenger enn det urverket og urkassen faktisk underbygger.

Datering av denne klokken

Serienummerintervall / kaliber	År	Notat
25,000,000	1967	omtrentlig, ±1-3 år
26,000,000	1968	omtrentlig, ±1-3 år
28,000,000	1969	omtrentlig, ±1-3 år
31,000,000	1970	omtrentlig, ±1-3 år

Dateringsdataene kommer fra våre dekodingstabeller; se på årstallene som tilnærmede.

Dekod serienummeret ditt med vårt gratis oppslagsverktøy

Hva du bør sjekke før du kjøper

Urskivens overflate og utforming: Kjente urskiver for 166.026 omfatter sølvfargede solslipte, vertikalt børstede og trådkorspregede utførelser med applikerte indekser. Et trådkors er ikke bevis alene, og ujevn overflatefinish eller nylig trykte linjer kan tyde på omlakkering.
Visere og timemarkører: Viserne skal danne et helhetlig sett med de applikerte stavindeksene og metalltonen på urskiven. Blandede overflater kan peke mot servicedeler eller en frankenklokke, men tidsriktige deler er heller ikke automatisk originale for akkurat denne klokken.
Monocoque-urkasse: Referanse 166.026 bruker en tonneauformet monocoque-urkasse uten vanlig, avtakbar bakside. En separat bakside med trykklås, uforenlig urkassearkitektur eller sterkt avrundede overganger ved de integrerte hornene strider mot den kjente konstruksjonen.
Urkassemateriale og polering: Både urkasser i rustfritt stål og gullbelagt rustfritt stål er kjent. På belagte klokker er synlig grunnmetall ved hornkantene slitasje, ikke patina, mens myke overganger og en avrundet kontur avslører gjentatt polering.
Urverkets helhet: Automatiske kalibre 562 og 565 er dokumentert for denne referansen. Kaliberet må vurderes sammen med urkassen, urskiven og det omtrentlige serienummeråret, fordi et ekte Omega-urverk fortsatt kan være koblet til en urkasse det ikke opprinnelig tilhørte.
Krone og erstatningsdeler: En erstatningskrone kan være en legitim servicedel, men den bør ikke brukes som grunnlag for en ubetinget påstand om originalitet. Vurder kronen som én del av klokkens historie, og skill mellom tidsriktig passform og dokumentert originalitet fra fabrikken.