Omega Seamaster 166.002: varianter, datering og kjøpsråd

Omega Seamaster 166.002 er en automatisk datoklokke på 34-35 mm. Det beste valget er stål, med ærlig sølvskive og et kaliber som passer helheten.

Live nå

Omega - Seamaster - No reserve price - 166.002 - Men - 1960-1969

570 USD

Se klokken

Se 62 live Omega-auksjoner

Seamaster 166.002 hører til blant Omegas kompakte, automatiske datoklokker fra 1960-tallet. Eksemplarer fra 1965-1967 kombinerer sølvskive og innrammet datovindu med kaliber 562 eller 565, mens urkassen måler 34 eller 35 mm uten krone. Den har mer nærvær på håndleddet enn den nøkterne Genève-betegnelsen kan antyde, men glir fortsatt lett under mansjetten.

Stål er et bedre utgangspunkt enn en 40 mikron gullbelagt urkasse. Belegget kan slites permanent gjennom langs utsatte kanter, mens en stålkasse kan beholde et helhetlig uttrykk etter vanlig bruk. Blant eksemplarene vi har håndtert, betyr skader på urskiven og uriktige kombinasjoner mer enn én millimeters forskjell i diameter.

Samlerguide til Omega

Referanse

166.002

Modell

Seamaster

Kjente produksjonsår

1965-1967

Diameter på urkassen

34-35 mm uten krone

Kjente materialer i urkassen	Rustfritt stål eller 40 mikron gullbelagt, med baklokk i rustfritt stål
Type urverk	Automatisk
Kjente kalibre	562 og 565
Kjent antall juveler	24 juveler
Urskive og dato	Sølvskive med innrammet datovindu klokken 3
Detalj på baklokket	Hippocampus-medaljong

Modellvarianter

Referansen finnes i mer enn én utførelse. Et ståleksemplar fra 1965 hadde kaliber 562 i en 34 mm urkasse, mens en stålklokke fra 1967 kombinerte kaliber 565 med en urkasse på 35 mm. Sølvfargede sunburst-skiver, applikerte fasetterte timemarkører og et innrammet datovindu klokken 3 går igjen. Oppsettet varierer likevel, fra rene stavmarkører til skiver med applikerte arabiske tall.

Når urskive og urkassens skarphet ellers er på samme nivå, er stålutgaven med kaliber 565 å foretrekke fremfor en gullbelagt utgave med kaliber 562. Det betyr ikke at det ene kaliberet gjør det andre feil. Vurderingen skyldes risikoen for varig slitasje på det 40 mikron tykke belegget, og stålets mer anvendelige uttrykk. En helhetlig klokke med kaliber 562 og renere urskive står fortsatt over et skadet eksemplar med kaliber 565.

Vanlige svakheter

Skader på urskiven har størst betydning. Sølvflater kan få flekker, og viserne kan oksidere kraftig selv når de applikerte detaljene fortsatt er tydelige. Jevn aldring kan regnes som patina, mens konsentrerte misfarginger, forstyrret skrift eller en omlakkert urskive er skade. En original serviceurskive fra produsenten er noe annet enn en omlakkering, men ingen av delene bør omtales som klokkens opprinnelige urskive.

På gullbelagte urkasser slites belegget først gjennom ved utsatte hornkanter, og vanlig service kan ikke gjenskape det opprinnelige laget på 40 mikron. Stålkasser unngår dette problemet, men polering kan fortsatt gi avrundede horn og utydelige kasselinjer. Glass og kroner er slitedeler, mens Hippocampus-medaljongen kan miste skarphet gjennom bruk eller polering. Uten datert dokumentasjon er servicehistorikken for urverket ukjent, uansett hvordan klokken presterer på måleapparatet i dag.

Hvor du bør begynne

Begynn med en urkasse i stål, en lesbar sølvskive og et urverk der kaliberet stemmer med resten av klokken. Mellom et skarpt eksemplar på 34 mm med kaliber 562 og et avrundet eksemplar på 35 mm med kaliber 565 i samme prisklasse, er den skarpere urkassen det bedre valget. Én millimeter påvirker uttrykket på håndleddet mindre enn avrundede horn påvirker referansens karakter.

Den sterkeste brukte Omega Seamaster 166.002 er ikke nødvendigvis den som ser renest ut. En original urskive med lette flekker og oksiderte visere kan være mer forsvarlig enn en blank, omlakkert skive, forutsatt at tilstanden er tydelig beskrevet og delene utgjør en tidsriktig kombinasjon. Velg en ærlig stålklokke fremfor blankt belegg eller uforklarlig perfeksjon.

Datering av denne klokken

Serienummerintervall / kaliber	År	Notat
22000000	1965	omtrentlig, ±1-3 år
24000000	1966	omtrentlig, ±1-3 år
25000000	1967	omtrentlig, ±1-3 år

Dateringsdataene kommer fra våre dekodingstabeller; se på årstallene som tilnærmede.

Dekod serienummeret ditt med vårt gratis oppslagsverktøy

Hva du bør sjekke før du kjøper

Urskive og datoplassering: En kjent urskive til 166.002 er sølvfarget, også med sunburst-finish, og har applikerte markører samt et innrammet datovindu klokken 3. Både applikerte stavmarkører og arabiske tall er dokumentert, derfor må skrift og detaljer vurderes som én samlet utførelse.
Visere og aldring på urskiven: Kjente eksemplarer har fasetterte visere, og oksidasjon kan være synlig på metallflatene. Blanke erstatningsvisere mot en flekkete urskive beviser ikke alene at klokken er en frankenklokke, men avviket krever en tydelig serviceforklaring og bør ikke omtales som helt originalt.
Baklokk og metall i urkassen: Baklokket har en Hippocampus-medaljong. Både stålkasser og 40 mikron gullbelagte urkasser med baklokk i rustfritt stål er dokumentert. Tap av belegg ved hornkantene og en svak medaljong tyder på slitasje eller polering, ikke attraktiv patina.
Samsvar i urverket: De automatiske kalibrene 562 og 565 er begge kjent i referanse 166.002. Kaliberet må vurderes sammen med klokkens dato og øvrige utførelse, fordi et ekte Omega-urverk alene ikke utelukker en sammensatt klokke eller en frankenklokke.
Tegn på omlakkering og serviceurskive: En omlakkert urskive kan ha skrift som ikke stemmer med den dokumenterte sølvflaten, de applikerte detaljene og det innrammede datovinduet. En ekte serviceurskive fra produsenten er ikke en omlakkering, men den er fortsatt en erstatning og må skilles tydelig fra en original urskive.