Hva er Rado Matterhorn 11918?

Rado Matterhorn 11918 er en automatisk klokke fra 1970-tallet med puteformet urkasse i rustfritt stål og et urverk med 25 juveler. Kjente eksemplarer måler 36-37 mm uten krone og har strukturerte, sølvfargede urskiver.

Er referanse 11918 en Matterhorn eller Conway?

Referanse 11918 er solgt under både Matterhorn- og Conway-navnet. Matterhorn har sølvfargede, strukturerte urskiver, mens den kjente Conway-utførelsen har en dypblå, vertikalt børstet urskive. Helheten i urskive og urkasse betyr mer enn tittelen i en annonse.

Hvordan ser jeg om en vintage Rado Matterhorn 11918 er ekte?

Sammenlign klokken med etablerte 11918-konfigurasjoner: puteformet urkasse i stål, automatisk urverk med 25 juveler, applikerte indekser og roterende anker. Både sølvfarget kryssurskive og dypblå Conway-skive er kjent, så ekthet kan ikke avgjøres ut fra fargen alene.

Hvor stor er Rado Matterhorn 11918?

Eksemplarene vi har håndtert måler 36-37 mm på tvers av urkassen, uten kronen. Den puteformede konturen fører målet ut mot hjørnene, så klokken virker bredere på håndleddet enn diameteren til en tilsvarende rund urkasse skulle tilsi.

Hvilken vintage Rado Matterhorn 11918 bør jeg kjøpe?

Start med Matterhorn med sølvfarget, vertikalt børstet kryssurskive og tydelige kasselinjer. Velg den fremfor en sølvfarget skive med kraftig oksidasjon, en usammenhengende kombinasjon av deler eller en urkasse der puteformen er avrundet av polering.

Hvilke urskivevarianter finnes for Rado 11918?

Kjente Matterhorn-skiver omfatter sølvfarget frostet og sølvfarget vertikalt børstet overflate, med kryss på sistnevnte utførelse. Under Conway-navnet finnes en dypblå, vertikalt børstet urskive med applikerte blokkformede indekser.

Hvilke feil betyr mest på en brukt Rado Matterhorn 11918?

Se først etter omlakkering av urskiven, oksidasjon på applikerte indekser, korrosjon eller aldring på viserne og myknet geometri i urkassen. Urskiven har størst betydning, men polering kan heller ikke gjenskape de skarpe overgangene i den opprinnelige puteformen.

Har Rado Matterhorn 11918 automatisk urverk?

Ja. Rado 11918-eksemplarene vi har håndtert, bruker et sveitsisk automatisk urverk spesifisert med 25 juveler. Nøyaktig servicehistorikk er ukjent uten underbyggende papirer, og antallet juveler dokumenterer ikke den nåværende mekaniske tilstanden.

Rado Matterhorn 11918, kjøpsguiden for vintageentusiasten

Rado 11918 bør velges med ren urskive og skarp puteformet urkasse, helst som Matterhorn med sølvfarget kryssurskive fremfor et oksidert eller avrundet eksemplar.

Vi auksjonerer bort mer enn 100 vintage-klokker hver uke.

Bli først til å vite om nye Rado 11918 – og få varsel før auksjonen avsluttes.

Se 24 live Rado-auksjoner

Rado Matterhorn 11918 er umiskjennelig fra 1970-tallet. En puteformet urkasse i rustfritt stål, automatisk urverk med 25 juveler og en vertikalt strukturert urskive plasserer modellen tydelig i tiårets geometriske formspråk. Urkassen måler 36-37 mm uten krone og gir klokken god tilstedeværelse uten å være avhengig av stor diameter.

Samme referanse er også solgt under navnet Conway, blant annet med dypblå urskive, mens Matterhorn finnes med sølvfarget, frostet eller vertikalt børstet urskive. Denne overlappingen er viktig, fordi referansenummeret alene ikke avgjør modellnavn eller skivefarge. Den tydeligste utgaven av referansen er Matterhorn med sølvfarget kryssurskive og skarpe kasselinjer, fremfor blå Conway eller et sølvfarget eksemplar med kraftig oksidasjon.

Samlerguide til Rado

Referanse

11918

Produksjonsperiode

1970-tallet

Kjente modellnavn

Matterhorn og Conway

Størrelse på urkassen

36-37 mm, uten krone

Materiale i urkassen	Rustfritt stål
Form på urkassen	Puteformet urkasse
Urverk	Sveitsisk automatisk
Antall juveler	25 juveler
Kjente urskivevarianter	Sølvfarget frostet, sølvfarget vertikalt børstet med kryss og dypblå vertikalt børstet
Detaljer på urskiven	Applikerte indekser og roterende ankerlogo

Modellvariantene

Den mest overbevisende Matterhorn-utførelsen kombinerer en sølvfarget, vertikalt børstet urskive med svart kryss, applikerte og fasetterte rektangulære indekser samt det roterende ankeret under klokken 12. En annen sølvfarget versjon har frostet struktur og vertikal, lineær skrift, mens Conway-varianten har en dypblå, vertikalt børstet urskive med applikerte blokkformede indekser. Dette er reelle varianter, ikke ulike beskrivelser av samme urskive.

Referanse 11918 må derfor vurderes som en helhetlig konfigurasjon. En blå Conway-urskive er ikke i seg selv tegn på en klokke satt sammen av uvedkommende deler, siden kombinasjonen er kjent for referansen. Løse blandinger av kjente visere, indekser og skivedetaljer krever likevel varsomhet. Blant de etablerte variantene har Matterhorn med sølvfarget kryssurskive den tydeligste identiteten og er det tryggeste utgangspunktet.

På håndleddet

Med 36-37 mm uten krone fyller den puteformede urkassen i stål mer av håndleddet enn en rund klokke med samme diameter. De brede hjørnene trekker formen utover, mens den vertikalt børstede eller frostede sølvflaten holder de applikerte detaljene lettleste. Den dypblå Conway-urskiven forandrer uttrykk tydeligere når børstingen fanger lyset. Urkassen er fortsatt kompakt nok under en mansjett, men noen dokumentert tykkelse foreligger ikke her.

Det automatiske urverket og spesifikasjonen med 25 juveler er mekanisk tradisjonell sammenlignet med den mer markante urkassen. Servicehistorikken er ukjent uten dokumentasjon, og antallet juveler sier ingenting om dagens presisjon eller slitasje. Prioriter urkasse og urskive, og legg deretter inn rom for en teknisk vurdering i stedet for å tillegge en udokumentert servicepåstand ekstra verdi.

Vanlige svakheter

Kraftig oksidasjon på de applikerte indeksene er den mest synlige svakheten blant de sølvfargede eksemplarene. Aldring kan også sette spor på viserne til den blå Conway-utgaven. Ingen av delene bør omtales som tiltalende patina når metalloverflaten faktisk er korrodert. En ren urskive med sammenhengende detaljer fortjener høyere vurdering, fordi reservedeler kan bevare funksjonen, men svekke helheten.

Polering fjerner først det geometriske fortrinnet ved den puteformede urkassen. Skarpe kasselinjer er fortsatt synlige på bedre eksemplarer, mens gjentatt overflatebehandling gjør hjørner og overganger varig mykere. Omlakkerte urskiver er den andre kostbare feilen. Vertikal struktur, kryss og trykte elementer må stemme overens, og en glatt eller grovt gjenskapt overflate endrer klokken mer enn normal slitasje på urkassen.

Det tryggeste valget er Matterhorn med sølvfarget kryssurskive, intakt struktur, samsvarende applikerte detaljer og tydelige kanter på den puteformede urkassen. Velg dette fremfor en blankere, men omlakkert urskive, kraftig oksiderte indekser eller en avrundet urkasse. Uten dokumentasjon er både servicehistorikk og historikk for utskiftede deler ukjent, så videre påstander om originalitet kan ikke forsvares.

Hva du bør sjekke før du kjøper

Urskivekonfigurasjon: Referanse 11918 er kjent med sølvfargede, frostede eller vertikalt børstede Matterhorn-skiver og en dypblå, vertikalt børstet Conway-skive. Fargen alene beviser ikke at klokken er satt sammen av uvedkommende deler, men struktur og detaljer må danne en sammenhengende, kjent konfigurasjon.
Trykk og overflate på urskiven: På den sølvfargede kryssvarianten skal det svarte krysset fremstå som en naturlig del av den vertikalt børstede overflaten, ikke ligge over en glatt omlakkering. Grovt trykk eller tapt vertikal struktur er sterkere tegn på en omlakkert urskive enn vanlig aldring.
Visere og applikerte indekser: Kjente eksemplarer har applikerte, fasetterte rektangulære eller blokkformede indekser, med det roterende ankeret under klokken 12. Kraftig oksidasjon er dokumentert på detaljene til sølvfargede skiver, mens synlig aldring forekommer på viserne til blå skiver. Skade må derfor ikke forveksles med bevis på originalitet.
Urkassens geometri: Urkassen i rustfritt stål skal beholde en gjenkjennelig puteform på 36-37 mm uten krone. Myke hjørner og utydelige overganger tyder på polering, mens skarpere linjer bevarer arkitekturen som kjennetegner de bedre eksemplarene.
Spesifikasjon for urverket: Den etablerte spesifikasjonen er et sveitsisk automatisk urverk med 25 juveler. Et annet antall juveler eller en annen type urverk strider mot den kjente konfigurasjonen og øker muligheten for at klokken er satt sammen av deler fra ulike ur.
Begrensninger ved baklokk og krone: Det tilgjengelige grunnlaget fastslår ikke ett endelig mønster for gravering på baklokket eller én kroneutforming for alle 11918. Uten sterkere sammenligningsgrunnlag bør ingen av delene erklæres som original utelukkende ut fra utseendet.