Rado 11816 Golden Horse, varianter, verdi og svakheter

Den 38 mm store, puteformede urkassen gir referanse 11816 den brede holdningen som kjennetegner hverdagsklokker fra 1970-tallet, ikke det mindre formatet til eldre dressklokker. Et automatisk ETA caliber 2789 driver visningen. Konstruksjonen med 25 juveler og dag-dato gjør klokken mer praktisk enn den dekorative urskiven først kan antyde. På Green Horse-konfigurasjonen står dag og dato vertikalt ved klokken 6.

New Golden Horse er det tydeligste utgangspunktet, fordi modellens visuelle identitet støttes av flere særpregede, men innbyrdes konsekvente urskiver. En vertikalt børstet sølvfarget urskive virker mer dempet og avslører omlakkering raskt. Den tofargede olivengrønne og mørkegrå urskiven har mer uttrykk, men kan vise markerte flekker. Rustfritt stål er et tryggere valg enn gullfarget utførelse, siden slitt belegg ved horn og kanter ikke gjenopprettes gjennom vanlig service.

Urskiven skaper de viktigste kvalitetsforskjellene mellom brukte Rado 11816. En ren, vertikalt børstet overflate med helhetlige applikerte detaljer fortjener høyere vurdering enn en flekkete tofarget urskive, selv når sistnevnte har den mer uvanlige fargen. Omlakkering fjerner den opprinnelige børstingen og kan svekke kontrasten mellom det olivengrønne sentrumet og de mørkegrå kantene. En omlakkert urskive er derfor et større kompromiss enn vanlig slitasje på urkassen.

Deretter kommer korrekt konfigurasjon. En Green Horse-urskive sammen med et Rado-signert Golden Horse-baklokk består av deler som ikke hører sammen i denne formen, og signaturen gjør ikke helheten riktig. Mellom en slik frankenklokke og et mer slitt eksemplar der modellidentiteten stemmer mellom urskive og baklokk, er den sammenhengende klokken det bedre valget. Servicehistorikken er ukjent med mindre den enkelte klokken følges av dokumentasjon.

Den mest alvorlige feilen er et baklokk som ikke tilhører modellen, fordi det endrer identiteten til hele klokken, ikke bare det kosmetiske inntrykket. Utbredte flekker på den olivengrønne og mørkegrå overflaten er varige skader, mens synlig metall på det roterende ankeret betyr at en sentral detalj har mistet farge. Gullfargede urkasser gir en ekstra risiko som ikke enkelt kan reverseres, siden belegget kan slites gjennom rundt hornene og langs kantene.

Puteformede urkasser mister også geometrien ved gjentatt polering. Avrundede overganger og myke kanter er viktige, fordi den brede urkassen bærer mye av referansens tidstypiske karakter. På sølvfargede urskiver kan ujevn børsting, utydelig modelltekst eller maling over applikerte detaljer tyde på omlakkering. På tofargede urskiver kan en unaturlig ensartet fargegrense varsle det samme. En erstatningskrone kan være tidsriktig, men er likevel ikke original.