Rado Voyager 11814, dette bør du vite før kjøp

Rado Voyager referanse 11814 er et automatisk stålur fra 1970-tallet, best med ren urskive, samstemt vertikal dag-dato og bevart geometri i putekassen.

Vi auksjonerer bort mer enn 100 vintage-klokker hver uke.

Bli først til å vite om nye Rado 11814 – og få varsel før auksjonen avsluttes.

Se 15 live Rado-auksjoner

Voyager referanse 11814 kjennetegnes først og fremst av én uvanlig løsning, dag og dato står vertikalt ved klokken seks. Sammen med putekassen i rustfritt stål og det roterende ankeremblemet plasserer dette uttrykket klokken tydelig i Rados formspråk fra 1970-tallet, uten at lesbarheten ofres.

Det mest attraktive eksemplaret er det reneste og mest helhetlige, ikke nødvendigvis det mest fargerike. Sølvfargede urskiver med solslipt finish gir det tryggeste sammenligningsgrunnlaget, mens grå og brune skiver med fin, konsentrisk struktur tilfører større visuell variasjon. En omlakkert urskive svekker samlerverdien mer enn normal slitasje på urkassen, og fuktmerker eller flekker må vurderes som skade, ikke forskjønnes som patina.

Samlerguide til Rado

Modell

Voyager

Referanse

11814

Produksjonsperiode

1970-tallet

Materiale i urkassen

Rustfritt stål

Diameter på urkassen	35-36 mm uten krone
Type urverk	Automatisk
Kjent kaliber	Rado-signert ETA caliber 2789
Kjent antall juveler	25 juveler
Kalender	Vertikal dag og dato ved klokken 6
Kjente urskivevarianter	Sølvfarget med solslipt finish, grå og brun med fin konsentrisk struktur

Modellvarianter

Referanse 11814 finnes med sølvfarget, solslipt urskive og med grå eller brun urskive med fin, konsentrisk sirkelstruktur. Alle variantene har applikerte, fasetterte timemarkører, stavvisere og vertikal kalender ved klokken seks. Rados roterende anker skaper liv nær klokken tolv, mens den markante kalenderrammen gir visuell tyngde til den nedre halvdelen av urskiven.

Sølvvarianten er et tryggere valg enn en skadet, strukturert skive, siden trykk og overflate lettere kan sammenlignes mellom ulike eksemplarer. En grå eller brun variant fortjener bare høyere anseelse når den konsentriske finishen fortsatt er tydelig og fargen er jevn. Brunfarge alene dokumenterer ikke en tropisk urskive, og denne referansen gir ikke grunnlag for å bruke betegnelsen om de fargede variantene.

På håndleddet

Kjente eksemplarer i stål måler 35-36 mm uten krone, men putekassen virker mer markant enn en rund urkasse med samme diameter. Applikerte markører med kontrastinnlegg og rette stavvisere gir god lesbarhet, mens kalenderrammen gjør klokken seks til urskivens visuelle tyngdepunkt. Dette er et kompakt ur med et utpreget geometrisk uttrykk, ikke en liten penklokke som forsøker å være anonym.

Forskjellen på én millimeter betyr mindre enn hvor godt formen på urkassen er bevart. Avrundede kanter får putekassen til å se bredere og flatere ut, mens tydelige overganger bevarer arkitekturen som gir Voyager sin karakter. Står valget mellom en skarp 35 mm urkasse og en hardt polert 36 mm urkasse på ellers samme nivå, er det mindre eksemplaret det sterkere valget.

Typiske svakheter

Skader på urskiven er det første som trekker helhetsinntrykket ned. Sølvfargede eksemplarer kan ha flekker, fuktmerker og mer omfattende overflateslitasje, og ujevne merker bør ikke omtales som patina. En omlakkert urskive er mer alvorlig, fordi endret skrift eller en gjenskapt solslipt overflate fjerner den originale fabrikkskiven som bærer mye av klokkens samlerverdi.

For kraftig polering visker ut overgangene i putekassen, og gjentatt bearbeiding kan gjøre geometrien utflytende. Kalenderen er et annet praktisk kontrollpunkt. Både dag og dato skal stå korrekt vertikalt i den innrammede åpningen, ikke for høyt, for lavt eller delvis skjult. Servicehistorikken er ofte ukjent, og pene målinger på en gangtester sier ikke når det automatiske urverket sist ble demontert eller smurt.

Visere, urskive og urverk må dessuten danne en troverdig helhet. Kjente eksemplarer har stavvisere med kontrastinnlegg, applikerte fasetterte markører og Rado-signerte automatiske urverk, blant annet ETA caliber 2789 i ett ur vi har håndtert. Det beviser ikke at alle eksemplarer av referanse 11814 forlot fabrikken med dette kaliberet, så uten dokumentasjon bør én bekreftet konfigurasjon ikke gjøres til en generell regel.

Hva du bør sjekke før du kjøper

Oppsett og finish på urskiven: Eksemplarer av referanse 11814 har en vertikal dag-dato-åpning ved klokken seks, omgitt av en markant fasettert ramme. Sølvfarget solslipt finish og gråbrun konsentrisk finish er kjent. Flat maling, svakt trykk eller manglende struktur tyder på en omlakkert urskive.
Visere og timemarkører: Applikerte, fasetterte timemarkører og rette stavvisere med kontrastinnlegg skal oppleves som ett samlet formspråk. Ulik behandling av lysmasse, uvedkommende viserformer eller ujevnt erstattede markører kan tyde på en klokke satt sammen av ulike deler.
Geometri i urkassen: Putekassen i rustfritt stål skal ha tydelige overganger rundt den brede, geometriske formen. Myke og utydelige kanter vitner om polering og svekker samlerverdien, selv når den målte diameteren fortsatt ligger innenfor det kjente intervallet på 35-36 mm.
Urverk og kalender: Ett eksemplar vi har håndtert, har et Rado-signert ETA caliber 2789 med 25 juveler, men dette fastslår ikke ett bestemt kaliber for alle 11814. Signeringen må vurderes sammen med ren, vertikal justering av både dag- og datovisningen.